"Vi gjør det hvis du er helt sikker". Mannen står med drillen i hånda etter overtalelse fra meg. Jeg våknet i går med en boblende, kreativ følelse i kroppen, og bare visste at jeg måtte forandre på et eller annet. Jeg ville bort med den litt for søte koppehylla på kjøkkenet. Jeg ville ha blondt tre, jeg ville ha det litt strammere, jeg ville ha det annerledes. Men sikker? Det er jeg sjelden.
Mannen er analytisk, jeg føler. Jeg føler at det vil bli fint, men sikker er jeg ikke. Og jeg tenker heller ikke for mye på konsekvensene. Men vi bare gjør det, kom igjen! Jeg er ikke redd for forandringer, og heller ikke redd for å gjøre feil. Perfeksjon er kjedelig, vi kan sparkle hullene, neeeida, det er sikkert ingen vannrør i veggen. Argumentene er klare, de triller ut som perler på en snor.
"Jeg blir ikke sikker før jeg har satt tingene på hylla", sier jeg, bare sånn for å gardere meg litt. Snille, tålmodige mannen borrer. Og tenker vel sitt. Kan ikke ting bare være som de er? Han likte jo koppehylla han.
 |
| Marmorfjøl fra Keiserens Nye, kopp fra Kremmerhuset, skjeer fra Søstrene Grene, Fjøler fra loppis, kaninbrikke fraGå Grøn i København, emaljerte kjøkkenredskaper fra Nigella Lawson. |
Jeg klistrer et polaroidbilde av oss på hyllekanten, sånn for min egen samvittighets skyld. Og fordi han fortjener en liten hyllest for å holde ut med forandringstrangen min.
Mannen kommer og ser. "Så bra det ble".
Så ble heldigvis både mann og kone fornøyd. Det beste resultatet av skapertrang og overtalelser.