"Tusind tak, min søde pennevenninde". Dette skrev Marthe, 10 år, til Mette fra Odense. "Hej, mitt navn är Carolin". Dette sa Marthe, 13 år, da hun møtte Nicklas fra Stockholm på Rhodos i 1997. Språkforvirra? Knotete? Ja, der har du meg. Og det har ikke blitt bedre av å vokse opp på Toten, for deretter å ha bodd i Bodø, i Bergen og i Oslo. Før det ble Stryn.
Derfor sier jeg: "dette er arkja". Arkja er rommet som står uforandret. Som har fått slippe plater på veggene og senka tak. Det har det bredeste gulvet og de tjukkeste veggene. Og her ser vi fjorden og lysene fra sentrum.
Og dette rommet gjør meg like forvirra som språket mitt gjør meg. For jeg blir liksom aldri venner med det. Selv om det allikvel er favorittrommet mitt her i huset. Du blir litt forvirra du også, ikke sant?
Men i dag, i adventsdrakt og med pepperkake og te på bordet, så er arkja et fint sted å være. Vi har fått hvite tepper på jordene utenfor, og på sprossene ligger det en myk dyne av snø. Riktig så adventsfint. Ser dere treet jeg har laget av gamle boksider og en lerkekvist? Inspirasjon fikk jeg av et tre jeg så inne hos alltid like inspirerende Ann Merete, og i dag tidlig måtte jeg prøve å lage noe lignende. Det skal få en stjerne i toppen før jeg kan kalle det ferdig.
En liten lunsjpause på arkja er alltid kjærkomment. I dag stod elg og stjerner på menyen. Kombinasjonen er bedre enn du kanskje skulle tro.
Ha en super torsdag alle sammen, og hjertelig velkommen til nye lesere. Det er så fint å ha dere her!