På mandag gikk fristen ut for å sende brev og pakker som skulle nå mottakeren før jul. Men her har det ikke blitt tatt et eneste bilde av smilende barn med røde kinn og julenisselue. Det har ikke blitt skrevet et eneste julebrev med skryt, bragder, feilsteg og fine ting fra året som har gått. Og nå er fristen ute, og jeg står flau tilbake med nisselua i hånda og ser postbilen kjøre. Ja, jeg har skikkelig dårlig samvittighet, men jeg har innsett at jeg ikke er den fødte husfrue som har kontroll på alt. Minst av alt på post. Men i ekte interiørbloggerstil gir jeg dere heller en vinduspost eller syv. Julevinduspost.
De som kjenner oss som familie vil sikkert heller høre hvordan barna våre har det og hva vi fyller dagene våre med. Og jeg er enig i at det er langt, langt mer interessant enn noen skarve vinduposter. Jeg lover derfor å komme sterkere tilbake neste år. Med nisseluer, hverdagberetninger og smilende barn. Enn så lenge er det dette jeg ønsker dere god jul med.
Fire dager igjen, og jeg titter innom igjen før det braker løs.
Ha en strålende helg alle sammen!