I fjor laget vi en stor begivenhet ut av det å finne juletre. Vi lastet bilen med forventningsfulle barn, kakao og øks. I bilen på vei opp til fjellet snakket vi om at vi kanskje måtte gå langt, lete lenge og være tålmodige. To meter fra der vi parkerte fant vi det perfekte treet.
I år gikk vi litt lengre.
Planen var å ha treet i midtstua, men vi oppholder oss helst på kjøkkenet og vil gjerne se treet mest mulig. En gammel dynamittkasse fungerer som juletrefot.
Julerosene har kommet i hus, og de får stå i de fine posene fra Uashmama. De vakreste julekulene jeg har sett fikk jeg av gode venner som var på besøk her i november. Tenk, prikkete fjær, helt perfekt for en prikkedame som meg.
En vimpelrekke av sytråd og washi-teip ble laget i sofakroken en kveld. Tre meter til har blitt laget i dag, men den har ennå ikke blitt hengt opp. Vi må få den tilbake fra katten først. Ellers består juletrepynten av gamle julekuler jeg har funnet her i huset. Vi tar det vi har.
I morgen er julaften her, og vi kjenner på en fredelig, varm stemning. Vi føler oss heldige og takknemlige som får feire med familien her i Stryn.
Ha en fin dagen før dagen!