På nyttårsaften satt vi rundt et bord og oppsummerte året. For min del var bloggen en stor del av året som gikk. Ved starten av 2013 ante jeg ikke hvor veien skulle gå, hvilke nøkler jeg skulle få, og hvilke dører som skulle åpnes. Men først, se hva slags bilder jeg tok i begynnelsen av 2013:
Jeg gremmes, og forstår virkelig hvor mye fotokurset til Stine ga meg. Fotokurset var den beste investeringen jeg gjorde i fjor, og ettersom året skrider frem ser jeg tydelig at jeg blir mer kjent med speilreflekset mitt.
Januar
I januar i fjor hadde vi faktisk snø. Det var bitende kaldt og skikkelig vinter. Noen som husker hvordan det var? Jeg hadde stadige vandringer rundt på gården der jeg lette etter ting jeg kunne bruke i huset. Seks gamle potetkasser ble ny dagseng i midtstua.
Februar
... måneden da det virkelig begynte å skje ting. Jeg vant NIBs utfordring Tid for kontraster, som hadde den best tenkelige premien, en tur hjem til Tine K.
Mars
... skrev jeg blogginnlegget Det beste av to verdener og fikk så mange gode ord fra dere. Tusen takk!
Jeg begynner på fotokurs hos Stine, som virkelig får meg til å skjønne sammenhengen mellom alle funksjonene på kameraet mitt. Og jeg tar meg en bolle.
April
... Vi pusser opp gjesterommet på få dager og får storfint besøk av NIB. Jentene blir de første som ligger på pallesenga, i en skjønn harmoni av malingsdunst og strikkepledd.
Mai
... blir jeg forelsket i Ment, jeg mekker ramsløkspesto til den store gullmedaljen og gestikulerer så det suser etter i sofaen til Tine K.
Juni
... små lovnader om sommeren begynner å tre frem. Og jeg bobler over av fargeglede og energi etter Bloggbliss i København med herlige bloggkollegaer.
Man trenger egentlig ikke mer enn en bukett peoner på et bord.
Jeg prøver å smugle det mintgrønne bordet inn på kjøkkenet uten at mannen merker det.
Men bordet får permanent tilholdssted i midtstua, som forøvrig blir helt ny etter en søvnløs natt på bussen hjem fra Bloggbliss. Sove når man kommer hjem? Ikke snakk om med så mye inspirasjon innabords.
Det første halve året av 2013 var spekket med store bloggopplevelser. Det største, allikevel, er å se alle som kikker innom, og merke at dette er helt greit for meg. Jeg har tidligere blitt litt skremt når lesertallet beveger seg oppover, og til og med sluttet å blogge. Etter flere gode samtaler med støttende folk rundt meg, har jeg bestemt meg for å bruke "frykten" på en positiv måte og bare kjøre på. Derfor har bloggingen også gjort meg sterkere og tryggere på meg selv.
Takk for alle gode ord og klikk!