Her har det ikke snødd siden første helga i desember. Da kom alt det som skulle spre seg jevnt utover vinteren på ei helg. Jeg husker siste dag på jobb før jul; da tuslet jeg nedover veien med skinnjakke og converse, mens plussgradene var vennlige mot kinn og sinn. Og slik fortsatte det.
Frem til denne uka. Vi har fått et lett melisdryss, ikke mer, men det har blitt kaldere, og lufta har dette krispe draget i seg som gjør det så lett å puste. Derfor var det med forundring jeg så dette treet med blomstrende grener. Ja, jeg gjorde meg til fant, parkerte nærme, nærme og brakk av en liten kvist. På et minst mulig synlig sted på treet (neida, det her skjedde ikke i en privat hage, det var langs en vei).
Nå har greina fått komme inn i varmen, og de rosa blomstene snakker fint med detaljene i samme farge som fiffer opp stua. Og se, et fint print fra House of Rym har blitt veggpryd. Det er fra keiserens nye, som fortsetter å utfordre meg med okergule elementer. Helt topp, synes jeg, da jeg har blitt så glad i denne fargen.
Ønsker dere ei strålende helg, og takker i samme slengen alle som kikker innom.
Det er så fint å ha dere her!