Jeg snirkler meg nedover Gudbrandsdalen som før har virket trang og klaustrofobisk. Nå, etter snart tre år med et stort, tungt fjell midt i frokostutsikten, virker den åpen. Fjellene er som vennlige åser, slett ikke så bratte som før.
Jeg er fullastet til randen med filmer, to ferske interiørblader, noe å bite i, en god bok. Men jeg leter nesten desperat opp wifi´en i bussen og bruker tid på å se gjennom bilder. Jeg vil blogge! Lidenskapen, hobbyen, denne overskuddsgreia som har blitt en så stor del av meg, jeg vil bare mer. Siden i høst har jeg tredoblet antall lesere, og jeg sitter med en underlig og fin følelse inni meg. Hei, alle dere, hvem er dere? Nedenfor ser dere bilder som viser meg. Hvem jeg er, uttykt gjennom et lys, en stol, en vase.
Velkommen alle nye, og en stor takk til trofaste travere. Jeg er uansett takknemlig og glad for at dere kikker innom.
Og nå kikker jeg inn til dere for å si god torsdag!