Forrige søndag våkna jeg og kjente at jeg trengte forandringer. Da jeg og mannen satt alene ved frokostbordet begynte jeg å ymte frempå.
"Hva om vi flytter den brune skuffekommoden fra stua og inn i midtstua", foreslo jeg. Han vet at det er han som må gjøre løftene (og rydde), så da han sa ja var det ingen vei tilbake.
Vi begynte å ta ned bokhyllene som har stått på hver sin side i midtstua, rommet du ser over. Rommet ble så lyst og stort, og vi fikk slett ikke lyst til å sette inn en ny kommode her inne. Men en tavle hadde vi vel, et sted nede på låven?
Og da vår nye Nespressomaskin (sponset) kom i posten ble det til at midtstua fikk sitt eget lille kaffehjørne. Vis a vis kaffehjørnet har jeg flyttet potetkassesofaen, og her har jeg tilbragt hver eneste kveld etterpå. Skvetter nesten litt når jeg ser den svarte tavleveggen, men jeg synes kontrasten er så fin.
Det lille bordet er egentlig et speilbord jeg har fått av mormor, men speilet er ødelagt. Liker så godt patinaen i det.
Den moderne, men samtidige retro designen på Nespressomaskinen funker så godt her hos oss. Liker følelsen den gir sammen med de gamle tingene våre.
Nå gjenstår det bare å bestille noen gode kapsler kaffe, så kan hjørnet innvies på ekte.
En helg uten planer står foran oss, og det føles så godt og etterlengtet.
Håper helga deres blir fin!