Jeg har virkelig fått sansen for å dyrke ting. Jeg er ikke særlig god på det, det blir mye eksperimentering, prøving og feiling. Mest feiling. Men noen ganger går det bra. Og lykken ved å spise noe som er hjemmedyrket er stor.
Sukkerertene vokste villig i åkeren i sommer. Helt til en dag, da jeg hørte bjelleklang og breking og møtte øynene til et ikke så uskyldig lam som stod og knasket i seg sprø sukkererter og erteplanter. Feiling der altså, selv om det ikke var min skyld. Og jeg var en erfaring rikere: sukkererter er lettdyrket. Og fristende føde for sauer.
Hjemmelaget granola er sikringskost og en god start på dagen. Og det er fint å ha kontroll på hva som er i maten du spiser.
Hjemmedyrkede urter har vist seg å være vanskeligere enn jeg trodde, men ved hjelp av Fiskars kitchen garden holder de kjøpte urtene seg friske og fine. Og de vokser som gress. Basilikum er den eneste urten jeg har klart å holde liv i av de hjemmedyrkede. Men jeg skal ikke gi meg, drømmen om en stor og frodig urtehage skal bli en realitet en dag.
I hele sommer var cherrytomatplantene tomme. Jeg hadde gitt opp håpet, men plutselig poppet det røde, utrolig smakfulle tomater frem på plantene. Bedre enn godteri. Og rosmarinstauden har klart seg godt gjennom den varme sommeren. Duften som sitter igjen på fingrene når du drar de over kvistene er helt ubeskrivelig. Epler stjeler vi fra svigerforeldrene mine sin hage.
Og i kveld venter en deilig grønnsaksuppe med norske gulrøtter, mengder med chilli og ingefær og en dæsj eksotisk kokkos. Sistnevnte tror jeg ikke jeg skal prøve å dyrke frem. Enda godt vi har butikken til noe.
Ønsker dere en fin ukestart i morgen!