Det skjer nesten hver eneste kveld. Jeg blir fysen. Det er det jeg kaller det når denne uutholdelige trangen til noe søtt melder seg. Denne følelsen av at en liten sjokoladebit, en porsjon dessert, en kopp kakao vil gjøre hele min verden bedre. Ja, i de verste stundene er det faktisk bare denne søte utskeielsen som kan få alt greit igjen.
Så jeg går i skapet. Tar en kjeks. Åpner kjøleskapet og finner melkesjokoladen (som må være kald). Jeg frister småjentene mine med en kopp varm sjokolade etter at vi har lekt på jordet i mildt vintervær.
På lørdager er det dessert til middag. Jentene får lørdagsgodtet sitt og vi gomser og fråtser og blir kvalme alle fire. På tide å heve blikket! Denne lørdagen skal vi rydde av middagsbordet, be jentene sitte litt lengre på stolene sine. Og så skal vi fortelle dem at om familien vår dropper bare èn dessert (150,-), og heller gir pengene til Redd Barnas julekampanje, så vil fire barn i Kambodsja få lære å lese. Fire barn, mot èn dessert. Det er ingen tvil om hva vi skal gjøre.
Vi skal droppe desserten. Ikke bare èn gang, men flere ganger i løpet av jula. Jeg håper av hele mitt hjerte at du vil gjøre det samme. Trykk på bildet under og du vil komme direkte til Redd barnas sider hvor du enkelt kan bidra.
Så enkelt er det. Vi klarer vel alle å droppe èn dessert i løpet av jula for en så viktig sak?
Ønsker dere alle en fin kveld!