Jeg er tilbake i hverdagen og det føles godt. Stryn er vakrere enn noen gang nå i mai. Fjellene blir forfengelige å bruker fjorden som speil. Sola kler av oss og tegner rynker rundt øynene våre. Prikker inn fregner på nesa og kler grøftekantene med blomster.
Små barnekropper forstår plutselig ikke hva leggetid betyr og utforsker alt det våren byr på av blomster, biller og bare bakker.
Husdrømmer vokser og vegger blir hvite. Sakte, men sikkert, trer huset vårt frem. Tanker tar form og er plutselig ikke bare tanker lenger. Skisser har blitt til realiteter og ting vi kan ta på.
Vinduer med utsikt til blomstrende kirsebærtrær og viltvoksende gress gjør at drømmene også spirer. Er det normalt å få klump i halsen av våren?
Kroppen og toppen har lært hva jeg må gjøre for å bli bedre, selv om diagnosen er kronisk. Det hviles, trenes og tenkes. Hva hadde livet vært uten en mann som hjelper til?
Naturen viser kjærleik og får meg til å smile.
Jeg håper dere også smiler. Det er jo tross alt pinsehelg og langfri.
GOD HELG!
Takk til alle nye følgere, det er fint at det kommer nye folk innom selv om aktiviteten har vært liten i det siste. Takk til nydelige Prydelig som skrev om meg og gjorde at mange flere tittet innom mitt lille univers.
