De gamle tømmerveggene kjenner sesongenes lek med varme, kulde, blått og varmt lys.
De har vært gjennom forandringene som skjer uten vinduene så mange ganger før. Vet hvordan de påvirker rommet den så fint beskytter med sin trygge favn av tre.
Etter hundre år med det skøyeraktige spillet til sola kan tømmerveggene reglene, der den gule kula gjemmer seg, titter frem igjen, sniker seg nesten umerkelig over listverk, gjennom glass, legger seg mykt over spisebordet og leker hermeleken med vasen på bordet; en identisk, nesten ikke synlig skygge som vitner om at strålene har nådd helt frem denne gangen.
Sola gjør tømmerveggen varm, bringer frem en glød som har ligget i vinterdvale. Og de finner nok en gang ut at de passer fint sammen; tømmerveggen og sola.
Tømmerveggene trives i sol. Og det gjør husfrua også. Som kjenner en barnslig iver over at vi er inne i den siste vintermåneden. Som nesten ikke kan vente med å kjenne den særegne duften av vår, smeltende snø og våt jord.
Det er ei fin tid vi er inne i.
Ønsker du deg en lignende vase som den jeg har på bordet? Let på loppemarkeder, på loftet og i bruktbutikker etter gamle lampekupler med fin form. jeg har brukt spraymaling for å endre uttrykket og gi lampen et nytt liv som vase.