Vi har et rom på loftet som heter arkja. Ja, det heter arkja, enten du er stryning eller østlending. Hvis jeg prøver meg på et lavmælt "arken" høres det utrolig malplassert ut. Men det er altså arken på huset, eller arkja, som vi nå har blitt enige om at det egentlig heter.
Dette er et rom jeg har kranglet med en stund. Vi var bestiser i begynnelsen. Da huset stod ribbet og hele førsteetasje manglet gulv, kunne jeg rømme opp på arkja og holde hender med henne. Hun er nemlig uberørt og i original 1880-tallsinnpakning. Hun var mild og varm og ekte når alt annet var kaos.
Men når alt var klart og vinterstormene herjet, ble plutselig arkja ugjestmild og hard. Veldig mørk og vanskelig å ha med og gjøre. Stakkars arkja, hun har vært gjennom mye. En etnisk periode, med mange marrokanske lykter, fat i banket sølv og lassibeger. Hun har vært svart/hvit, streng og stram. Hun har vært lagringsplass for overskuddsputer og så ut som et av før-bildene i programmet til Trinny og Susannah.
Mye av tyngden som arkja har båret på skyldes et gammel bord som jeg har fått av mormor. Et utrolig vakkert bord som jeg er veldig glad i. Men det ble for dystert for arkja, og i går kveld fikk jeg det for meg at jeg skulle prøve et annet, lysere bord. Og da, da var endelig jeg og arkja tilbake der vi startet.
Hun ble lysere, varmere. Ja, hun ble så fin at jeg måtte ut å skaffe henne blomster. Skjønne anemoner som får lyse opp fredagen.
Det er et kontrastfylt rom. Tømmervegger og grove gulv fra 1880. Ny, stram sofa, hvite lister og hvitt tak med bjelker. Et gammelt, slitt bord funnet i kjelleren. Her får retrogleden blomstre og på det nederste bildet kan dere skimte en kul femtitallslampe i bakgrunnen. Farger og striper skaper herlige kontraster og bringer våren inn i rommet. Med dette bidraget er jeg med i utfordringen "tid for kontraster" inne hos NIB.
Her trives jeg bare bedre og bedre.
Ha en fantastisk helg!