Mamma og pappa har en film fra familieferien vår til Rhodos i 1997. Kanskje det var da dokumentasjonstrangen min ble vekket til live, for det er ikke få øyeblikk fra den turen som ikke er festet på film. Og filmen begynner klokka tre på natta. Klokka tre på natta ved et kjøkkenbord. Der sitter jeg, tretten år, i morgenkåpe, med tekopp, avis og brødskive med salatblader, ost og paprikapynt.
Jeg stod heller opp en halv time før jeg måtte for å få i meg en god frokost. Jeg skal ikke skryte på meg å stå opp halv fem for å rekke frokost fordi døtrene mine har en innebygd klokke som sier at dagen begynner før hanen galer, men gleden over en god frokost er fremdeles sterkt tilstede.
Derfor gumler jeg i meg noen halvspiste skorperester med kaviar mens jeg smører niste til jentene, og nyter min egen frokost i lange drag når de har dratt i barnehagen. Helt alene, med p3-Ronny eller Wenche Andersen som bakgrunnsstøy, alltid med lesestoff, alltid med tente lys, alltid med en kaffe, alltid med pynt på brødskiva eller knekkebrødet.
Og alltid veldig glad for å kunne starte dagen på en rolig måte.
Det gjelder å gjøre det beste ut av det, ikke sant?
Med dette innlegget kaster jeg meg ut i ekstrautfordringen til NIB denne måneden, der de spør hva som er vårt fineste morgenøyeblikk.
Nå er dagen godt i gang, og jeg håper det er en god en for dere alle sammen!