... som var liten og mørk, med linoleum på gulvet og en brunbeiset dør med gule vinduer.
Gangen vår er utypisk meg. Jeg har alltid sett for meg en stor, lys, hvitmalt gang med marokkanske fliser og med mine kjære pastellfarger spredt litt hist og her. Men så er man to (noen ganger fler) som har en tanke rundt hjemmet vi skal bo i, og godt er det. Hvite vegger ble byttet ut med beiset sprekkpanel og marokkanske fliser måtte bukke under for noen større, grå. Men jeg har blitt glad i gangen, selv om den ble annerledes.
Og litt pasteller ble det plass til her også selvfølgelig. Stolen som står i hjørnet har svigerfar funnet på loppis til meg, og den markerer hvor gangen tidligere sluttet. Vi innlemmet naborommet og fikk dermed et stort vindu som gir oss herlig dagslys. Plommegrenen som er tatt inn fra hagen har begynt å spire, og det forundrer ei jente som har alt annet enn grønne fingre. Bildet på veggen er gammelt, funnet på loftet, og viser jorda som hører til gården. Morsomt med litt gårdstrivia på veggen.
En gang for lenge siden stod morfaren min på auksjon og bød på denne biedermeiersofaen. Den skulle være en gave til mormor. Fint å tenke på. Vi trakk den om og fant ut at den sist hadde skiftet trekk i 1925. Hadde vært morsomt og vite hvor gammel denne sofaen er. Der sofaen står var det tidligere et gjestetoalett- det tok vi bort til fordel for større gang. Damen på veggen, som noen synes er skummel, er et av mine favorittloppekjøp.
Til uken gleder jeg meg til å åpne døra og hilse et veldig spennende besøk velkommen. Her kiler det i magen!
Tusen takk for alle bursdagshilsener og gode ord på forrige innlegg, dere er virkelig verdens beste! Jeg setter så pris på hvert et ord og skulle ønske jeg var like flink tilbake. Snart får døgnet flere timer.
Strålende onsdag til dere, godtfolk!