Et av høydepunktene når vi ferierte i Stryn før vi flyttet hit selv, var å sette seg ned ved spisebordet til svigermor. Der har jeg aldri spist annet enn hjemmebakt brød. Hun er genuint opptatt av selvberging, og lager spennende ting som dronningssyltetøy (blanding av blåbær, bringebær og bjørnebær- himmelsk!), bjørkesaft og hylleblomstsaft, nydelige sveler, og- ramsløksmør.
Dette plukker hun selv, og jeg har lenge sagt at jeg kunne tenke meg å være med. Jeg har jo tross alt blitt gardsfrue. Den tittelen krever sitt.
Men plutselig stod hun på døra og lurte på om jeg ville ha litt ramsløk. Hun og svigerfar hadde vært på tur og kommet over et felt med ramsløk. 20 liter ble plukket på ti minutt. Og heldige meg fikk en 10 litersbøtte full av friske ramsløkblader.
Jeg spurte mine fine venner på Instagram om oppskriftstips. Her ble det tipset om ramsløkpesto, om å putte det i supper, brød, fylte horn, i supper, på kylling, fisk. Takk for engasjementet!
Så denne uka har det blitt klippet og most ramsløk til det ikke har vært en krok eller hybelkanin i huset som ikke har luktet ramsløk. Jeg har knasket friske blader og spist pesto med skje.
Det har blitt lagt glass i fryseren med både klippet og most ramsløk- supert å ha til senere i år når lysten på ramsløkssmør eller blomkålsuppe med ramsløk melder seg.
Men den store favoritten har definitivt blitt ramsløkpesto. Som nevnt, den går i munnen med skje. Herlig sterk (unge blad er ofte sterkere på smak), og med deilig smak av parmesan.
Jeg passer på å bruke olje av god kvalitet, ettersom det skal en del av dette i pestoen. Jeg har laget det både med valnøtter og mandler denne uken, i mangel på pinjekjerner. Man tager hvad man haver. Vi brukte det på pasta denne uken, og det var virkelig godt.
Også har jeg laget et stort glass som jeg skal ta med ned til Odense og Tine K. I morgen går flyet mitt, og etter en dag i Oslo reiser jeg ned til Danmark på tirsdag. Jeg får det flotteste reisefølget i Lisbeth og Nina fra Jotun Lady, og jeg har fått hint om middag på supetrendy restaurant og andre fine ting. Oj, det gledes!
Og kameraet skal selvfølgelig pakkes, sånn at dere kan få ta del i reisen i etterkant.
Hei så lenge!