Jeg husker med gru den sommerdagen jeg og bestevenninna mi (begge fjorten år) var på vei fra vårt hus til hennes. I Fruit of the Loom-genser, knappebukse og med en bitteliten skinnsekk på ryggen travet vi nedover veien på DBS´ene våre (syklene våre var fullverdige hester for oss, ikke sjelden sett med tømmer og dekken)
I krysset før tunnelen under jernbanen møtte vi noen tøffe gutter fra skolen. Selv om guttelus var ekstremt tilstedeværende og gjorde at jeg klødde og ergret meg gjennom hele barneskolen og første halvdel av ungdomsskolen, var det allikevel dårlig skjult fryd når vi møtte disse gutta langs veien (ser jo nå at vi sikkert var hodestups forelsket i dem alle sammen).
Men denne dagen var all fryd fraværende og vi ville helst sette syklene i galopp da vi så guttene. Vi hadde nemlig fullastede bager på sykkelstyrene våre. Og opp av bagene tittet barbiehestene våre opp, yrende glade for vind i manen. En barbielegg hadde funnet veien opp mellom glidelåsen, og blondt barbiehår vitnet om at vi var opptatt av helt andre ting enn mascara og lipgloss på den tiden.
Vi så etter nærmeste hull i bakken, men innså raskt at kumlokket ble for travelt å åpne. Sånn gikk det derfor til at de kuleste gutta i klassen oppdaget vår godt bevarte hemmeliget; at vi fremdeles elsket å leke i en alder av fjorten. Hva skulle vi gjøre nå? Vi som kunne bruke fire timer på å bygge hus med flott interiør, sy dyner og puter, lage store staller med plass til de noenogtjue lekehestene våre.
Denne dagen var nok en av de siste dagene vi puttet alt vi eide av leker og syklet til hverandre. Vi hadde på en brutal og skamfull måte kræsjet med voksenverdenen i et veikryss.
Heldigvis har ikke mine jenter på to og tre år kjent på følelsen av å være for stor til å leke. Og da det kom kjørende i en rød bil en søt, liten kaninfamilie fra Sylvanian Families var en ny favoritt kommet i hus.
Og gjennom leken får og lærer de så mye; innlevelse, omsorg, samspill, kreativitet, fantasi.
Det kles av og på (og av og på igjen), det mates, legges, vekkes, synges, kjæles, trøstes.Venninnen min hadde en stor samling av disse herlige lekedyrene da vi var små, og det var alltid gøy å leke med kaninene og bjørnene og alt det fine av utstyr som fulgte med.
Og nå har de også en mamma som ikke lenger bryr seg om hva de kuleste gutta på skolen mener. Mammaen deres har nemlig innsett at lek er en altfor stor og viktig del av livet til å legges i en bag sammen med barbiehestene og stues bort på et loft. Nei, nå skal glidelåsen opp og hestene frem i lyset. Kaninene må jo ha noen hester å ri på når bilen streiker.
Ha en lekende flott tirsdagkveld!