Når NIB nå drar igang septemberutfordringen med temaet mykje lys og mjuke pledd burde jeg tatt meg tid til å skrive om crispy høstluft som gjør det ekstra lett å puste, om turer til setra etter barnehagen for å se at det grønne i fjellet plutselig tar på seg kobberdrakt.
Jeg burde skrive om at jeg ikke gledet meg til høsten denne gangen, men at når den nå er her så kjennes den velkommen og kjær.
Jeg kunne skrevet flere innlegg om gleden av å ha frukttrær i hagen, om å plukke seg litt plommesnacks til kvelds, om å få ripssaft av snille mennesker.
Om forventningene til årest første hageepler. Og skuffelsen når de er altfor sure.
Men jeg har ikke tid til noe av dette. Derfor får det bli med disse bildene. Forhåpentligvis gir de deg den gode, varme høststemningen. Jeg kjente i allefall at den kom snikende.
Fine høstdager til dere!