Livet mitt hadde vært helt topp uten bloggen. Selve l i v e t hadde allikevel vært her. Vi fire som bor innenfor tømmerveggene. Storfamilien. Venner.
Men for et fantastisk krydder, for en utrolig samling av rosa, mintgrønne og blå ballonger, for en fest, for et fyrverkeri, for en livsbejaende, energisk, fortryllende verden bloggen suger meg inn i. Jeg har fått flere venner, kollegaer, turer til København, til messer, designere, til store hotellopplevelser, jeg har fått jobb, jeg får skrive, jeg får utfolde meg. Jeg blir utfordret, satt på prøve, får tenke, får uttrykke meg. jeg e l s k e r det. Virkelig elsker det.
Jeg vil ikke være foruten. Dette er min kanal. Her får jeg være meg. Og jeg får heiarop, jeg får heie tilbake, jeg blir oppmuntret, får tro på at jeg kan klare noe, at jeg har min styrke et sted i denne verdenen. Og jeg blir så takknemlig.
Jeg er finalist, finalist, hos NIBs utfordring Mykje lys og mjuke pledd. Det er skikkelig gøy, skikkelig oppløftende, motiverende, morsomt.
Og jeg blir så glad for din stemme. Sånn innerst inne i hjertet glad. Her kan du stemme, enten på meg eller på en av de andre, fantastisk flinke folka som jeg er så heldig å dele finaleplass med.
Og premien? Veldig kjærkommen her i vårt store hus. Ett års forbruk av strøm. Hohoi!
Noen har hatt problemer med å gå inn på NIBs nettside det siste døgnet, inkludert meg.