Huset vi snart flytter inn i har lenge blitt kalt Gamlehuset. Dette tror jeg vi kommer til å fortsette med også etter at vi er på plass. I vårt nyoppussede, gamle Gamlehus. Her om dagen var jeg på skattejakt i Gamlehuset. Flere rom og kott bugner av gamle ting, og nå er vi der at vi må bestemme hva som skal få bli og hva som skal gis bort eller kastes.
Dagen blir rett og slett ikke bedre for meg enn når jeg kan omgi meg med gamle skatter, skrot og, sikkert for noen, søppel. Jeg var et par timer alene i huset som snart blir vårt, og det føltes bra. Jeg kan være litt husredd, men i dette huset følte jeg meg trygg, selv uten elektrisitet og med vinden som ulte utenfor. Et godt tegn.
Nydelig, blå Figgjo-terrin. I perfekt stand, uten en skrape. Bare litt støv etter mange år uten annen funksjon enn som fyll i et skap. Heretter skal den få komme frem fra glemselen og brukes.
Et gammelt bilde av gården. Kanskje det skal få henge i gangen å minne oss om at vi er en del av en større historie på denne gården. Dette huset har rommet mange mennesker, og nå er det snart vi som skal få låne veggene og gulvene og taket for en stund.
Gamle kniver i en liten skål. Disse kunne ikke gå til spille.
Hei, deres høyhet! Hyggelig at dere ville bo her sammen med oss. Kjempekul, spør du meg. Ja, takk til denne.
Flotte Märtha skal selvfølgelig få pryde en vegg.
En gammel lommebok som har den fineste patina. Har før rommet noen daler, nå rommer den to møll og mange minner.
Fint. Tenk om man kunne brukt slik bestikk hver dag. Det skal jeg gjøre når vi flytter inn.
Jeg åpnet en gammel skjenk og fant dette serviset. Og ble litt blank i øynene. Bestemor, som var det godeste mennesket jeg noensinne har kjent, hadde dette serviset. Det minner meg om fiskesuppe og hjemmelagde kjøttkaker. Og når jeg så det kunne jeg kjenne lukten av brødet hun bakte, som jeg aldri har smakt maken til. Selvfølgelig måtte dette få bli hos oss.
Ved siden av bestemorserviset stod et annet komplett servise, med suppeterinner, fat i alle størrelser og sausenebb. Ja, takk og takk som byr.
Kremt... ikke alt skal taes vare på. Denne fargefrodigheten av et tapet bekler gjesterommet, og vi tar det bort i hensyn til våre besøkende. Mistenker at Ole Lykkøye snur i døra om han blir møtt av dette.
Men lampen på samme rom får bli. Synes den er så vakker.
Et lite rom er fylt opp med gamle duker og sengetøy og stoler. Den mintgrønne er allerede klar til å brukes.
Blått og fint. Kanskje på et barnerom?
I kjelleren er det flere skatter. Gamle trau, bord og krakker. Og en fin maskin til å rulle duker. Kanskje det blir den nye hobbyen?
Innerst i kjelleren der det nesten ikke er noe lys står en gammel komfyr. Drømmen hadde vært å integrert denne i det nye kjøkkenet. Eller kanskje i utestua vår som vi en gang skal bygge i hagen.
Gamle kakebokser som bestemora til Rasmus en gang gjemte krumkaker og annet godt i. Ja, det er nemlig bestemoren og bestefaren til Rasmus sitt gamle hus vi flytter inn i. Rasmus har mange minner til flere av tingene vi leter frem, og det er fint å kunne ta med noen av disse tingene inn i vår nye hverdag. Gammelt møter nytt, ingenting slår sjarmen av denne kombinasjonen.
Dette var bare brøkdelen av hva jeg fant inne i Gamlehuset. Det er blant annet et stort kott fylt med gamle kister og nattbord og vaskeservanter og stoler. Jeg klarer nesten ikke vente med å få de frem i lyset.
GOD HELG, GODTFOLK!
