Sist uke, da Yvonne Wilhelmsen og Tone Kroken var her for å lage reportasje til KK Living hadde sistnevente veska full av de fineste putetrekk. Et par fikk live opp senga vår, et annet tospann fikk slange seg med sine halvannen metre i kjøkkensofaen.
Det var disse fantastisk flotte, stoore putene (vi brukte en dyne som innleggspute, det sier vel sitt), flybårne direkte fra messsa i Frankrike som fikk min oppmerksomhet. Gammel, fransk, tykk lin- så vakre.
Stylist- og fotografduoen fra Østlandet fikk merke hvordan det var å komme til ei lita bygd på Vestlandet da de ikke fikk leie bil på vei fra flyplassen, ei heller tilbake. Fint da, at jeg har en liten drosjeservice, sånn på si.
Og da vi klemte og sa "ha det" og "takk for nå" og "håper vi sees igjen" på flyplassen, dro Tone opp halvannen meter lin fra veska og sa at den var min. Jeg ble så glad at radioen ble overdøvet av min (til tider tonedøve) hvinende, sang hele veien hjem. Materialistisk lykke, jada, men også en ren glede over hvor gode noen mennesker er.
Så nå slanger den halvannen meter lange, franske linputa seg i sofaen vår igjen. Og den har fått fin utsikt. Som en jobbgave til meg selv (føler det kan bli noen det kommende året) kjøpte jeg noe jeg har ønsket meg lenge, nemlig Pipanella Dotted-vasen fra Finnsdottir. Og tenk, den var enda finere i virkeligheten! Kobberlysestake og marmorfatet ble også med i pakken fra Keiserens Nye- vasen kunne jo ikke reise alene, må vite. Følte jeg fortjente såpass etter tre år utenfor arbeidslivet.
Nå har jeg gode minner i sofakroken på kjøkkenet. Her er julegavestolen fra mannen, bordet fra mormor, jobbgaven som representerer et stort, positivt steg i helsetilværelsen min og puta fra et spennende besøk og nye bekjentskaper.
Nytt og gammelt, alt med en historie.
Ha en fin kveld!