Det er morgen over grådisland. Det er morgen over plommetrærgrener, smågrusstener og hvite tømmervegger.
Det er kaffemorgen i vårvinduskarmen. Frokostsola lager en gul sildrebekk bort til sitte-sammen-sofaen. Den kryper oppi og strekker solfingrene helt opp til bladtreet på veggen.
Det sitter en sovedame i nyestolen. Det er våknedrikk i prikkekoppen.
Lubne sukkertøyblomster danser tett. Slynger seg intimt sammen og er kjærlige. Sender kjærlighetsvibber helt bort til hun som holder på å våkne.
Solplommen kikker nysgjerrig over skulderen på fjellet. Snart roper den "jeg er høyere enn deg, i dag er jeg sjefen, bare prøv og stopp meg!"
Ah, herlige morgener. Lyse. Så lyse.
God helg!