Noen dager, uker, måneder er litt ekstra travle. Jeg ser på gru på datoen som sist fostret et blogginnlegg. Jeg leter gjennom kameraet i tilfelle det ligger bilder som ikke er overført. Bildemappene på mac´en er tomme. Hodet er fullt av andre tanker, om studier som er påbegynt, om lederjobben som fremdeles skal kreve sitt noen måneder til, om foredrag som skal skrives, om spennende ting som skjer på bloggfronten (og som det gledes enormt til skal virkeliggjøres)
I tider som krever litt mer på tankefronten, handlingsfronten og evnefronten, kreves det også kaffe. Mengder med kaffe. Derfor blir det en liten hyllest til den svarte styrkedrikken i dag.
Kruttet som bidrar til at det ekstra giret settes inn. Vroom, full fart, dette går bra. En liten slurk til bare nå.
Den sorte magien som både er kos, en start på dagen, en avslutning på et måltid, en samtaleforsterker (ja, jeg prater mer og bedre rundt en kaffekopp)
A morning without coffee is like sleep, skrev jeg på instagram en dag.
Noen som sier seg enig?
Nyt høstkvelden, forhåpentligvis med noe varm i koppen. Kaffe, eller ei.