Der det grønne teppet i hagen tidligere strakk seg med grønne armer mot den varme solkula, ba om like mengder vått og tørt og vokste villig, er det nå et rolig slør av tåkedis og kalde morgendråper.
I kjøkkenhagen, der sukkertertene kranglet med ugressløver om plass og næring, er det nå et brunt, flatt stykke som skal få hvile før det igjen, om noen måneder, skal prikkes og stikkes og grafses og plantes.
Der plommetrærne holdt hender og svingte hengehøya dovent i den varme brisen, står bare stammer igjen. Hagen er naken, avkledd, klar for vinter. Men fremdeles er den grønn, fremdeles kan den nytes.
Men i dag er vi inne. I dag ser vi på regnveggen utenfor, innenfra. Og nyter at vi har det grønt begge steder.
Ja, også har jeg kjøpt meg nok en vase. Vanskelig å la være. Fra herlige Keiserens Nye.