"Fortell om Kaisa", sier Mathea og husker tydeligvis både Oslo og barnehagefavoritten sin. Hun er i den alderen at hun liker å bli fortalt historier. "Fortell om da du var liten jente", sier hun, og jeg forteller om da jeg var i bestemors butikk og fikk eggeglass fylt med non-stop. Men i dag er det ikke non-stop hun vil høre om. I dag er det Oslo. Og da savner mammaen også byen.
Jeg savner den lyse leiligheten med de gamle tregulvene og de brede vinduskarmene. Som det var ekstra fint å sitte i å kikke etter pappaen sin som kanskje, snart, var på vei hjem fra jobb.
Jeg savner å gå på markeder, plukke med meg gamle tallerkner og kopper, lage ting og inspireres. Det å skape og lage noe. Mørket i kjelleren har lagt en demper på akkurat denne delen av meg.
Jeg savner alt smånipset mitt, vatteppene og fargerike stoffer.
Jeg savner barnerom med lys og farger. Som ikke er vannskadet og iskalde og mørke.
Mest av alt savner jeg venner. Tør å vedde på at jeg har de fineste.
Jeg savner mamma og pappa. Og nok en gang vedder jeg på at de hører til på toppen av kransekaka.
Jeg savner å kunne ha fine ting å se på. Nå ligger sugerørene i plastemballasjen sin, innerst i en skuff. Det er mye finere å putte dem i en gammel termos og la både termosen og sugerørene få skinne litt.
Åh... jeg savner sushi.
Jeg savner å ha en liten balkong å trippe ut på. Der man kan vinke til gode naboer, drikke kakao på skinnfell om vinteren og spise frokost om sommeren.
Jeg savner å møte gode venner i parken. Sånn helt tilfeldig.
Jeg savner Birkelunden. Hvorfor kjøpte jeg ikke denne lampa?
Meeen...
Så tenker jeg på hvor fint det er å ha ripsbusker i hagen.
Hvor masse plass vi har fått å løpe på.
Hvor mange fine ting man kan se på og kjøpe i Stryn.
At vi har en bakemester hundre meter lenger inn i tunet.
At det finnes sånne steder ikke langt unna.
Og ikke minst. Huset vårt.
Noen ganger er det fint å savne. Det betyr at vi hadde det fint i vår oslotilværelse. Heldigvis er gleden over å bo i Stryn større enn savnet etter Oslo.
Heldigvis har jeg en bestevenn som ber meg med på hotellweekend og en mann som passer kjeller og barn, så i helga pakker jeg forloverbagen for å være sammen med bruden og for å få litt osloluft i lungene. Suiten på Grims Grenka venter på tre jenter som er klare for en helg stappfull med bryllupsforberedelser, hotellfrokost, kafèbesøk, gravidmage-snakk (nei, denne gangen er det IKKE meg), kjolevisjoner og gode samtaler.
JEG GLEDER MEG og kommer sikkert til å savne Stryn mens jeg er der.
