Den fineste ballerinaen mente at jeg var heldig som ikke hadde mulighet til å sitte foran pc-skjermen hele tiden. Vi diskuterte dette på mail, og jeg lanserte forslaget om å teste ut et teknologifritt år. Og selvfølgelig blogge om det (tihi). Men noen ganger kunne jeg ønske at nettilgangen spilte på min side og lot meg få legge ut innlegg når jeg ønsket. Dette innlegget kommer noen dager på etterskudd, men la oss late som det er mandag kveld og jeg har nettopp kommet meg til hektene etter en lang natt på bussen ved siden av en fyr som tydeligvis hadde forsynt seg grovt av ølseidelen (en helt annen historie). Helga var så fin at jeg må skrive litt om den. Sånn for min egen del. Bare sånn at jeg kan se tilbake om mange år å se, at ja, i februar 2012, da hadde jeg ei fantastisk helg i Oslo med to av de beste jentene jeg kjenner.
Klokka 7 fredag morgen fikk jeg tulle meg inn i en god dyne hos Cecilie, og våknet opp til de mest fantastiske belgiske vaflene jeg noensinne har spist. Sprø og saftige på akkurat de rette stedene. Vet det er mange som savner bloggen til Cecilie og de herligste matoppskriftene hun la ut. Kom tilbake Cecilie!
Jeg ble servert kaffe i de fineste koppene, og vi satt flere timer ved frokostbordet. Det er sjelden vare for en tobarnsmamma som til vanlig kaster i seg et knekkebrød med den ene hånda mens hun balanserer en skje med babygrøt i den andre. Jeg senket skuldrene, nøt, spiste, la planer og var sammen med ei jente jeg ser altfor sjeldent.
Vi laget rosa muffins til vår kjære, vakre brud mens vi gledet oss til alt vi skal gjøre for nettopp denne dama i året som kommer. Det er gøy å være to forlovere! Og det er gøy å planlegge bryllupet til sin beste venn som man vil at skal få en dag hun husker for livet. Tenk at vi er så heldigeå få lov til å bli med på all denne moroa.
Bruden ankom byen etter en liten arbeidsdagher, og vi kunne sjekke inn på Grims Grenka. Vi ble møtt av mørke vegger, mørke gulv, mørke tak, men ble ikke mørke til sinns av den grunn. Med lys i sinnet og lyse utsikter til helga trippet vi inn på rommet vårt og var særdeles fornøyd med hva vi så.
Vi måtte selvfølgelig sjekke senga. Seng, utsikt, bad, det er viktige ting som må sjekkes omgående når jeg er på hotell. Og selv om det ble mer vugging enn hopping på meg, så bestod den testen. Og desto viktigere enn at den tåler hopp og sprett; den må tåle fortrolige samtaler, filmkikking til langt på natt, champagnedrikking og godterispising. Senga bestod med glans!
Vi kapret suiten med badekar midt i rommet og en heller avslørende dusj. Badekar er undervurdert. Det var godt med litt alenetid da de andre jentene hentet mat på fredagskvelden og jeg kunne plaske i et badekar som var så stort at jeg nesten kunne ta et par svømmetak. Luksus!
Se for en vakker brud vi har! Denne jenta skal gå opp midtgangen i en kirke i Lofoten på sensommeren, og jeg får gåsehud bare ved tanken. Kjolen er en drøm, jenta er en drøm, jeg gleder meg så det kiler i magen. Vi overrasket med champagne og muffins på rommet...
... og bruden overrasket oss med hjertevarme gaver. En lykt og et hjerte i betong. Lys og varme for et unikt vennskap og et hjerte fra hun som er selveste hjertedama.
Lørdag kick startet vi med en bedre hotellfrokost (ja takk til croissant til frokost hver dag), før vi dro ut for å gjøre byen. Rett rundt hjørnet for hotellet, til vår store overraskelse, gikk vi på inspirasjonsgull og stemningen for dagen var satt.
Cacas! Virkelig en perle av en butikk, vel verdt sjekke ut for alle bakeentusiaster og sweet hearts. Hele butikken var liksom dekket av glasur og her var det sukkersøtt fra topp til tå. Perfekt for tre jenter i bryllupsmodus.
Her hadde de et eget rom der man trolig kunne lære å lage cup cakes. En idè hvis man vil gjøre noe morsomt med jentegjengen. Vi boltret oss blant muffins, topping og hjertestrøssel helt til vi var stappfulle av kjærleik og inspirasjonsinntrykk.
Hvem sier at prikker på prikker på prikker er feil? Vi shoppet, og med min store klesinspirator Katrine med på laget så ble posene fulle og humøret på topp. Rart hva litt tøy i en pose kan gjøre.
Blodsukkeret vårt og vi var bestevenner hele helgen, og vi passet på at det aldri ble tomt og at det aldri fikk sjansen til å dale.
Jeg lot kameraet ligge resten av turen, men det var påfyll i hjerte, kropp og sjel fra ende til annen og jeg er så uendelig takknemlig for at jeg har slike mennersker i livet mitt. En helg av slikt kaliber gir energi og burde vært skrevet ut på blå resept.
Neste innlegg blir for de mer interiørinteresserte av dere. Jeg har nemlig vært på tur med en venninne opp på et gammelt skoleloft. Tror dere vi fant noe? Vent å se!
GOD TORSDAG ALLE SAMMEN
