Å ja, jeg måtte jobbe litt for å få rive veggen som skilte det gamle kjøkkenet og den mørke, tilliggende stua. Det er ikke bare, bare å rive en tømmervegg, som attpåtil er en kraftig bærevegg, i et hus fra 1880. Men jeg var sikker i min sak, og jeg tror ikke noen av oss angrer nå.
Dette er rommet som rommer det meste. Rommet jeg har sagt jeg kunne bodd i. Rommet som gjør at de andre rommene i huset bare er bonusrom. Dette er rommet med kjøkken, spisestue, sofa, peis, leker, tumleplass, verandautgang, tv, utsikt, ingen innsikt, puslespill under sofaen og te i hyllene. Masse te.
Åh, så glad jeg er i kjøkkenet vårt, allrommet, hjertet i huset. Og dette var ikke ment som et "se, hva vi har, vi har et rom som rommer alt"-skryteinnlegg. Men jeg har fått flere spørsmål om hvordan disse rommene henger sammen og hvordan vi har tenkt dette allrommet. Helt til høyre i bildet er spisebordet vårt, og rett ved siden av meg er peisen.
Her liker vi oss, og her sitter (ligger) i skrivende stund en jobbsliten mann og en trøtt blogger som vurderer en gåtur, men som helt sikkert ikke kommer seg opp av sofaen i kveld heller.
Vi blir nok her.
Ha en strålende onsdagskveld alle!
Her liker vi oss, og her sitter (ligger) i skrivende stund en jobbsliten mann og en trøtt blogger som vurderer en gåtur, men som helt sikkert ikke kommer seg opp av sofaen i kveld heller.
Vi blir nok her.
Ha en strålende onsdagskveld alle!